... og siden doen ligger lengst bak i restauranten maa man liksom gjennom kjokkenet for aa komme dit. Der sto en gutt paa max tolv og vaska kopper. En ting er at de vasker koppene for haand, det maa jeg kanskje forstaa, men at det er en liten gutt som staar der kl elleve om kvelden og vasker, det syntes jeg var verre...
Jeg sa straks ifra til naermeste voksne ansatte. Dette syntes jeg ingenting om! Han svarte aerlig og sa at noen familier hadde saa daarlig raad at de maatte gjore det slik. Det var kanskje ikke slik i mitt hjemland..? Jeg ble litt paff, og kjente et stikk av daarlig samvittighet for aa vaere fra verdens ''beste'' land. Jeg svarte at jeg likevel ikke likte at barn jobbet, at han heller burde gaatt paa skole, og at jeg haapet de var greie mot han..!
Jeg dro aldri tilbake til denne restauranten. Jeg stotter jammen ikke barnearbeid..! Siden denne opplevelsen har jeg faatt oynene opp for alle barna som jobber over alt.. Det ender med at jeg lukker oynene. Jeg tror jeg kan faa problemer med aa folge prinsippet mitt...
Siden har jeg spurt meg.. kan en fet, rik og naiv nordmann komme her og kreve at alle ansatte er over 16 aar? Er vi ikke selv en del av problemet? Naar er et indsk eller norsk barn gammelt nok til aa arbeide? Osv... Yes, mange sporsmol oppi hue mitt. Faa svar..!
Ja, dette er baksiden ved å reise i fattige land. Vi kan dessberre ikke sette norske standarder der. Årsaken til at har råd til å nyte livet der sør, er jo verdens urettferdige fordeling av goder...
SvarSlettLotte